LES ALLE SAKER FRA ITALIA
Byen som ligger klemt i en stripe mellom sjø og fjell langs Middelhavets nest største havn har lenge nok blitt avskrevet av reisende som et Riveriaens svar på Drammen: fin å reise forbi. Byen som har fostret både Columbus, pesto og focaccia fortjener bedre. Her er mørke smug og livlige torg, middelalderkirker og moderne arkitektur.
Genova hadde sin storhetstid på 15- og 1600-tallet, da den var en av Middelhavets mektigste sjøstater. Senere har den opprettholdt status som en av regionens viktigste havnebyer. Det er derfor naturlig å starte Genova-besøket her på Porto Antico. Det var på disse bølgene Columbus lærte å seile. Det var her han fikk sine idéer om å finne sjøveien til India, og det var herfra han forlot Genova i frustrasjon i mangel på støtte fra bystat og kirke.
Nå preges den antikke havna, Porto Antico, av moderne arkitektur. Mest i øyenfallende er «Il bigo», som ligner en gedigen hvit blekksprut som ligger i sjøen. Med det ene benet løfter den en snurrende heis opp til utsiktshøyder. Det er stjernearkitekten Renzo Piano som de siste årene har fått leke seg i hjembyen med å gi Porto Antico dette nye utseende. Det startet med en Expo-utsilling i 1992, og senere har det blitt pumpet inn penger i forbindelse med at byen var vertskap for G8-møtet i 2001 og hadde tittelen europeisk kulturhovedstad i 2004.
MODERNE ARKITEKTUR I VALENCIA
Et eget lite univers åpenbarer seg i løpet av en guidet båttur i Genovas enorme havneområde. Her er selvsikre yachter, stolte cruiseskip, beskjedne fiskebåter og arbeidsomme lasteskip. I et av det store akvariumet er, blant mye annet, det enestående livet i havet utenfor Madagascar gjenskapt. Tropisk er det også i «La Biosfera». I en glasskule plassert på sjøen finnes det nemlig et lite stykke regnskog! Her er det 25 grader varmt, fuktig og fargerikt. Her lever gummiplanter og banantrær, fugler, sommerfugler, amfibier og et par begeistrede biologer i økologisk harmoni.
I et annet palass ved sjøkanten som har fått nytt liv av Piano, finner vi «Il Museo del Mare», hvor livet på sjøen er tema. Mest spennende er kanskje brev ført i pennen av selveste Columbus. Det ene er fra 25. august 1479 hvor han bekrefter at han forlater Genova til fordel for Portugal. Etter å ha tjenestegjort for portugisernes handelsflåte ble han tatt inn i den spanske varmen. Drømmen om å finne sjøveien til India skulle gå i oppfyllelse. Med tre skip la han i vei under spansk flagg. Men noe gikk feil, den 12. oktober 1492 strandet Columbus på Bahama-øyene. Oppdageren selv hevdet til sin død at det var India han hadde kommet til.
Gamlebyen er en labyrint. Bebyggelsen er høy og tett. Slik at innbyggerne i middelalderen skulle kunne forsvare seg mot pirater fra vinduer og tak. Husene er høye, noen skeive. Lite sol slipper ned. Her er det dunkelt selv på høylys dag. Førsteinntrykket er dystert. Men når øynene har vent seg til skyggene trer også de varmere stemningene fram. Ved det lille blomstertorget på Piazza Banchi møtes gamlebyens livlige hovedgater Via San Luca og Via Orefici foran en middelalderkirke hvis fasade nylig er pusset opp i lys rosa og grønt.
Her ligger barer, spredte utendørsmarked, antikvitetsbutikker og forretninger. En dame tjener et par Euro på å spå en annen med kort. Spennende utskjæringer og detaljer kikker ned på det til tider kaotiske livet i smugene. Det drypper fra klesvasken som henger til tørk utenfor vinduene. Det lukter røkelse i det ene smuget, kaffe i det neste, hundepiss i det tredje. Men den herlige lukten av nystekt focaccia er aldri langt unna.
I focacciaens hjemby ligger herlig duftende «focacceria» tett i tett. Det hvite, myke og porøse brødet dynket i olivenolje og salt før steking klisser til fingrene, smelter i munnen og metter magen.
Like på utsiden av bymurens østre porter med tårn fra 1100-tallet ligger et skjevt hus i grå stein. Dette skal ha vært familien Columbus sitt hjem.
– Dette var badet deres og her var det åpent ut mot gata.
Det er ikke mye å se på inne, men en guide klarer å skape et inntrykk av hvordan en familie levde i denne byen for fem hundre år siden. Hvor far hadde ullutsalg og sønn ville oppdage verden.
– Her bodde Kristoffer til han var 27 år, forteller guiden. Da reiste han og kom aldri tilbake.
Om det var fordi han ikke ville eller fordi han ikke fant veien, sier hun ikke noe om.
TRANSSEKSUELLE GJØR BUSINESS I NABOBYEN MILANO
