 |
| Tidligere hadde bygningene ulike farger etter hvilken funksjon de fylte; offentlige bygg, helsesenter og private hjem hadde hver sin fargekode. I dag står man fritt til å velge husfarge, men trodisjonene med å bruke signalfarger består. Foto: Sveinung Arnesen. |
|
 |
| Lokalbefolkningen er høflige og imøtekommende med turister. De aller fleste snakker dansk. Foto: Sveinung Arnesen |
|
 |
| Is i mange former blir iskunst gjennom fotoapparatet. Foto: Hurtigruten/Trym Ivar Bergsmo |
|
 |
| Naturens egne isskulpturer flyter rundt cruiseskipet. Foto: Hurtigruten/Trym Ivar Bergsmo |
|
 |
| Mannskapet på M/S Fram navigerer mellom isfjell som er i kostant bevegelse. En arktisk opplevelse i Diskobukten på Grønlands vestkyst gjør et enormt inntrykk på enhver som får anledning til å oppleve det. Foto: Hurtigruten/Trym Ivar Bergsmo |
|
 |
| Fiske er en av de viktigste næringene på Grønland. Her ser vi en lokal fisker dra opp en line med hellefisk. Foto: Sveinung Arnesen |
|
ALT OM CRUISE
VI CRUISER SOM ALDRI FØR
Befolkningen på Grønland er blant dem som merker klimaendringene sterkest på kroppen.
Når Hurtigrutens splitter nye MS Fram tar deg med langs Grønlands spektakulære vestkyst er det duket for naturopplevelser få andre forunt. I dette farvannet navigerer det spesialbygde skipet gjennom trange fjorder med isfjell drivende på alle kanter, og vi besøker bortgjemte kystsamfunn 70 grader nord. Turen føles mer som en ekspedisjon enn et cruise, noe den kunnskapsrike besetningen på skipet og den gjestfrie lokalbefolkningen bidrar til.
Helt siden inuittene vandret over isen fra det amerikanske kontinentet på 1100-tallet, har fiske og fangst av naturens ressurser vært selve livsnerven for grønlenderne. Det hardføre klimaet er ikke egnet for gårdsdrift og husdyrhold; i stedet har man livnært seg av fisk og de få dyreartene som trives i det karrige landskapet.
Som følge av Danmarks moderniseringspress på 1950- og 1960-tallet er denne livsformen allerede byttet ut med den moderne livsstilen i de større byene, men mange mindre bygder holder fremdeles fast ved det tradisjonelle jegerlivet. De siste års klimaendringer er imidlertid i ferd med å rive vekk livsgrunnlaget på disse stedene.
Om man som utenforstående ikke umiddelbart oppfatter klimakrisen som overhengende, endrer bildet seg når man snakker med de lokale innbyggerne.
–Jeg vet at fiskere og fangstmenn har problemer med å utføre arbeidet sitt i lengre perioder av året, forteller Janus Kleist, guide på Hurtigruten. Til vanlig studerer han ved universitetet i Nuuk (Godthåb).
EN GANG CRUISE, ALLTID CRUISE
- Tradisjonelt har man brukt hundeslede til å komme seg ut på havisen om vinteren, og småbåter om sommeren. Nå er det imidlertid slik at havisen i lengre perioder er utrygg å ferdes på med slede, samtidig som den er for tykk til at man kan bruke båt. Resultatet er at man i lengre perioder av året ikke når ut dit hvor fisken og selen holder til.
Janus Kleist har tidligere bodd flere år i en bygd med under hundre innbyggere, hvor alle levde etter et tradisjonelt levesett. Det finnes mange slike småsamfunn spredt rundt på Grønland, men avfolkingen er stor. Og den er tiltakende.
– Mange bygder er temmelig isolert fra omverdenen, men har i stor grad vært selvforsynt. Hvis inntektsgrunnlaget nå skulle forsvinne blir det vanskelig for disse samfunnene å overleve, mener han. – Samtidig byr oppvarmingen også på nye muligheter. I sør har det blitt gjort vellykkete forsøk på treplanting, og jorden har også blitt mer grøderik.
Global oppvarming er likevel ikke det første man tenker på når man står på byfjellene ved Ilulissat og skuer ut over Isfjorden. Den 50 kilometer lange fjorden – som fikk plass på UNESCOs verdensarvliste i 2004 – er fullstendig dekket av isfjell. Fjorden fóres kontinuerlig med innlandsis, og det smelter like mye ferskvann i denne fjorden på én dag som hele New York forbruker på ett år. Når isfjellene kommer ut av fjorden, starter ferden vestover med strømningene. Man antar at det var et isfjell fra nettopp denne fjorden som senket Titanic ved New Foundland for nesten hundre år siden.
På grunn av den enorme innlandsisen og permafrosten i jorden eksisterer det ikke veiforbindelse mellom Grønlands byer, og all transport foregår via sjøveien eller i luften. Derfor er cruise en av få enkle måter å se landet på.
Vanligvis oppholder Hurtigruten seg en dag på hvert sted, før den drar videre til neste destinasjon på kvelden. Foruten kvalitetsmat og utsøkt utsikt underveis tilbys passasjerene om bord også varierte forelesninger om Grønlands historie, kultur og geografi. Presentasjonene gis av spesialister innen sitt fagområdet, og de foregår hovedsakelig på skandinavisk, engelsk og tysk.
Vel i land på neste bestemmelsessted kan man velge mellom aktiviteter som lette fotturer, hvalsafari i båt, hundesledetur og byvandring, eller man kan rusle rundt i land på egenhånd. Er man riktig heldig får man også være vitne til store isfjell som brekker i to og raser i sjøen.
I Sisimiut, Grønlands nest største by, vandrer yrkesfisker Lars Fredrik Londblad langs kaia på vei til sin egen fiskeskøyte. De små samfunnene er rammet av problemer forbundet med at isen forsvinner, men her i Sisimiut er det omvendt: Men store skøyter er den nemlig i bedre stand til å fange den økende bestanden av torsk i akkurat dette farvannet.
– Det kan godt skyldes oppvarmingen, men det kan også være noe som går i bølger. På 1960-tallet var det nemlig like mye fisk. Uansett er det godt nytt for oss fiskere her i Sisimiut.
Med sine 5 200 innbyggere er Sisimiut den største byen Hurtigruten besøker på sin ferd langs Grønlands vestkyst. Vanligvis må skipets nærmere 250 cruisepassasjerer transporteres i gummibåter inn til land, men i Sisimiut kan MS Fram legge til kai. Byen er blant de mest utviklede i landet, og hovednæringen består av trålefiske og moderne fiskeproduksjon. Bygningenes utseende og plassering i byen er preget av at funksjonalitet har vært viktigere enn estetikk.
SPENNING I HVER HAVN!
De sterke fargene på husene gir likevel byen et interessant særpreg. I likhet med de fleste andre grønlandske bygder og byer går blått, gult og grønt igjen på husveggene og lager en sprek kontrast til det karrige landskapet som omgir byen. I sentrum av byen ligger en blå kirke. Den ble gitt i gave til byen av norske sjømenn, som hadde fått husly av lokalbefolkningen på kalde vinternetter.
Som på resten av øya er den danske påvirkningen tydelig. Mer enn en av ti fastboende er tilflyttede dansker, og svært mange grønlendere reiser dessuten til Danmark for å utdanne seg eller søke arbeid. Så godt som alle innbyggerne snakker dansk som første- eller andrespråk, og man kan derfor kommunisere godt med lokalbefolkningen selv om man ikke er stødig i engelsk.
For den nysgjerrige som ønsker å bruke sommerferien sin til å oppleve noe utenom det vanlige uten å gi slipp på komfort, tilbyr Hurtigrutens Grønlandscruise et attraktivt alternativ til et ellers vanskelig tilgjengelig reisemål.
MER OM CRUISEFERIE
TIL HOVEDSIDEN
|
