 |
| Hvem er mest nysgjerrige, elefantene eller safarituristene? Foto: Marcus Karlsen |
|
 |
| Lekne løvinner i nasjonalparken. Foto: Marcus Karlsen |
|
 |
| En sjiraff venter tålmodig på tur mens en flokk elefanter slukker tørsten ved Halalis flombelyste vannhull. Foto: Marcus Karlsen |
|
 |
| En av Etoshas store attraksjoner er svarte nesehorn. Foto: Marcus Karlsen |
|
TEMA: NAMIBIA
Av Anette Wego Karlsen og Marcus Karlsen
Langs vannkanten står sebraene oppstilt på rekke og rad for å drikke. Små grupper av kuduer med digre horn, som skrur seg oppover som vinopptrekkere, dukker frem fra buskene. Springbukker og impalaer kommer i store flokker over savannen mot vannhullet.
Hvitt er Etoshas farge. Hvitt støv, hvite steiner og den skinnende hvite saltsjøen. Luftspeilinger danser over horisonten. Av og til rusler en springbukk eller struts over sjøen som en svart flekk på et hvitt lerret. Etoshas saltsjø dekker nesten en fjerdedel av nasjonalparken. Støvet, heten og den brennende solen gjør dette til et av de mer ugjestmilde områder på jorden. Likevel er det hjem for 114 arter av pattedyr og mer enn 340 fuglearter. Ingen planter vokser på saltsjøens overflate, men i området rundt finnes fruktbar jord. Savannen brer seg utover med friskt gress til gnuer, sebraer og antiloper. Til tross for et ugjestmildt ytre har Etosha en av de største konsentrasjoner av vilt i Afrika.
MER ENN ØDE ØRKEN
- les mer her
Etosha ble opprettet for å beskytte et unikt økosystem. Grunnvannet kommer opp til overflaten i en rekke vannhull, som omkranser den uttørkede sjøen. Dette vannet tiltrekker seg en rekke dyrearter. Spesielt langs den sørlige delen av sjøen er det tett med vannhull. Her ligger også de tre leirene, Okaukuejo, Halali og Namutoni. Mellom campene og vannhullene går det veier slik at du enkelt kan komme deg rundt i nasjonalparken.
Her kan du ha 24 timers safari hvis du orker. En må riktignok oppholde seg innenfor campområdet mellom solnedgang og soloppgang, men hva gjør vel det, når opplyste vannhull tiltrekker seg savannens små og store herskere. De tre campene i nasjonalparken tilbyr grei overnatting. Her kan man bo i alt fra telt, i bilen (som vi gjorde) eller leie små leiligheter. I resepsjonen finnes det en guidebok hvor man noterer hvor man ser dyr, og da spesielt hvor de ettertraktede løvene, gepardene og neshornene har tilbrakt dagen. Til middag kan du velge mellom å lage maten selv eller nyte en velsmakende buffét hvor biff står på menyen. Riktignok ikke ei seig gammal ku, men de møreste stykker av kudu, springbukk og oryxantiloper. Gode og mette anbefaler vi å avslutte dagen med en kald øl og orkesterplass til en forestilling tatt rett fra National Geographic Channel.
DIAMANTFEBER I ØRKENEN
Vi stopper bilen for å se på to elefanthanner som slåss blant buskene langs veien. Vi kan høre hvordan de to slåsskjempene treffer hverandre som to sumobrytere i kamp. Snabel mot snabel forsøker de å overbevise hverandre om hvem som er sterkest. Jord sparkes opp og busker knekkes. Så skjer det! Den ene hannen finner ut at han heller vil utfordre bilen vår. Buskene langs veien brytes til pinneved i det et lokomotiv av en elefant kommer stormende mot bilen med en støvsky etter seg. Den vifter med ørene og blåser i trompeten. Vi fomler febrilsk med den elektroniske startsperren i noe som føles som en evighet, men som nok kun dreier seg om sekunder. Bilen begynner å rulle, og elefanten skjønner at den har seiret. Den bråstopper noen få meter fra bilvinduet, snur og gjenopptar kampen med en mer verdig motstander.
Idet vi forlater nasjonalparken, passerer vi en bil på vei inn. De har stoppet opp, og fra seg av begeistring knipser de vilt bilder av et par sebraer inne i noen busker. Vi smiler gjenkjennende og vet at om et par dager vil de, som vi, ha sett de fleste av Etoshas 6000 sebraer.
KONTRASTER VED SIVILISASJONENS ENDE
ALLE SAKER FRA NAMIBIA
TIL HOVEDSIDEN
|
