 |
| Øde ørken i Namibia. Foto: Marcus Karlsen |
|
 |
| Namibia betyr "et tomt område", men byr på utrolig mange vakre syn og opplevelser. Foto: Markus Karlsen |
|
ALLE SAKER FRA NAMIBIA
Tekst: Anette Wego Karlsen
Foto: Marcus Karlsen
De er der på hver side av veien. Høye som fjell. De største tårner nesten 300 meter over sletten. Vi stopper bilen, tar med kameraer og småløper over til noen av de nærmeste haugene med dyprød, fløyelsmyk sand.
DIAMANTFEBER I ØRKENEN
De første solstrålene treffer nattmørke sanddyner og skaper spennende, abstrakte mønstre, der de leker med skyggene. Når solen stiger høyere og landskapet lyses opp, endres fargen til varm gyllenrød. Ved foten av sanddynene skinner hvite, uttørkede leirflater, eller vleier, i solen. Ute på flatene strekker døde kameltorntrær sine nakne grener mot himmelen i en bønn om regn. Det er som et surrealistisk bilde fra en annen verden. Vleiene er egentlig inntørkede innsjøer, men fylles av vann bare noen få ganger i løpet av en menneskealder. Vannet fordamper raskt, og det varer ikke lenge etter et regnskyll før hele innsjøen igjen er forvandlet til en steinhard leirflate. Den lyse leiren sprekker opp i solen og danner en vakker mosaikk. Vi kan ennå se fotsporene etter de dyrene som rakk å drikke seg utørste av det forfriskende vannet, før innsjøen igjen tørket ut. For ørkenen er langt fra øde, selv om den ser ubeboelig ut.
Namibørkenen, verdens eldste ørken, et ugjestmildt, vakkert landskap av sand og stein. Millioner av sandkorn er fraktet med Orange River fra det lesothiske høylandet til elvens munning ved Atlanterhavet. Deretter har de reist med den kalde Benguela-strømmen nordover og endt opp på den namibiske kyst. Vindene har så ført dem innover i landet, og omgjort hele Namibia til ørken. Benguela-strømmen har ikke bare skapt ørkenen, men også gitt den liv. Når dens kalde antarktiske vann møter varme vinder, skapes tåke som driver innover tørt land. I et land uten regn er disse dråpene forskjellen mellom liv og død. Over millioner av år har dyrene som lever her tilpasset seg det harde klimaet. Den lille Toktokkie-billen slukker tørsten ved å senke hodet, sprike med bena og skyte bakkroppen i været. På denne måten øker den overflaten, og fuktigheten som kondenserer på billekroppen renner i dråper ned til munnen.
NAMIBIA - VAKKER TOMHET
Ikke alle skapninger er avhengige av tåken. For under de uttørkede elveleiene finnes fremdeles grunnvannet som holder liv i narameloner og kameltorntrær. Disse igjen er føde for fugler og dyr. Vi ser små flokker av springbukk gresse i det tørre elveleiet, og en enslig oryxantilope er ute for å markere reviret sitt. Dersom du ønsker det, kan du slå følge med oryxantilopen oppover sanddynene. To skritt fram og ett tilbake er prisen du må betale for ikke å være tilpasset et liv i ørkenen. Men det er verdt strevet. Fra toppen av sanddynene kan du skue ut over et landskap som tar pusten fra deg. Røde sanddyner strekker seg til horisonten i alle retninger. Det røde havet er kun stykket opp av de hvite vleiene. Her er ingen skygge. Når solens glohete stråler fjerner tåken og varmer sanden, kan temperaturen stige til 70 grader celsius.
Mens vi søker dekning i skyggene, danser en liten firfisle bortover sanddynene. Firfislens termoreguleringsdans danses på følgende måte: Hale og to bein løftes vekselvis fra sandens glohete overflate. På denne måten unngår den å svi føttene av seg når den jakter barbeint etter insekter. Men firfisledansen kan brått ta slutt. Det er flere i ørkenen som kan danse. Den namibiske ørkenklapperslangen danser sidelengs bortover sanden og er alltid på utkikk etter et godt måltid, som en firfisle i utakt.
KONTRASTER VED SIVILISASJONENS ENDE
Mens det danses blant sanddynene har vi beveget oss under jorden for å unngå solens brennhete stråler. Den 30 meter dype kløften Sesriem Canyon skjærer seg gjennom slettelandskapet over. Den er skåret ut av Tsauchab-elven den gang denne førte vann med seg. Nå er det kun små vanndammer igjen. Men her nede er det svalt og godt. Og frister det ikke med en spasertur under jorden, kan en lunsj på den luksuriøse Mövenpick Lodge også anbefales, for å søke ly for den verste heten. Tilbake på camp-plassen grilles kjøttet under en himmel kledd med millioner av stjerner og en lysende måne, mens praten går om dagens mange opplevelser.
Tidlig neste morgen, før vindene har startet sin ferd over sanddynene, kan vi se mange spor på kryss og tvers over sandflatene. Sporene er laget av alt fra oryxantiloper til dansende firfisler, fra Toktokkie-biller til tumlende plantefrø. Namibørkenen setter også sine spor, ingen glemmer noen gang et besøk i denne fantastiske verdenen.
FLERE SAKER FRA NAMIBIA
|
