 |
| Loddrette steinklipper er karakteristiske for øyene rundt Phang Nga Bay. Foto: Frits Meyst |
|
 |
| En av de lokale medisinmennene viser stolt fram sin nylagde tigerbalsam. Foto: Frits Meyst |
|
LES MER OM AKTIV FERIE
ALLE SAKER FRA THAILAND
Fra innsjø i jungelen til jungel i sjøen.
Khao Sok nasjonalpark i det sørlige Thailand er et fantastisk sted, dekket av den eldste eviggrønne regnskogen i verden, gigantiske sandsteinsfjell, dype daler, stille vann og ville dyr. Nasjonalparken er også en av de mest tilgjengelige, der den ligger på fastlandet mellom Thailands største turistdestinasjoner Phuket, Krabi, Khao Lak og Koh Samui. Her kan du dra på elefant-trekking, fotturer, safari, eller som vi skal – på padletur.
Ekspert-padleren Dave Williams er ikke bare en ivrig kajakker. Han er også naturalist, økolog og alle andre ”-ist”-er og ”og”-er, som kan forbindes med alle tenkelige levende, krabbende, eller flyende organismer. Nå skal han lose oss trygt fra øy til øy i en av verdens vakreste nasjonalparker.
SØT. Khao Sok nasjonalpark er et naturlig tilfluktssted for alt tenkelig dyreliv. Før Ratcha Prapha-demningen ble bygget i 1980 var hele området tjukk jungel. Nå dekker parken flere hundre kvadratkilomter, og er et reservat der Moder Natur igjen er i førersetet.
Når vi entrer parken, blir vi målløse. Det er som å gå inn i en bortgjemt, hemmelig verden med stier og ganger overalt, og gigantiske steinformasjoner som strekker seg loddrett opp mot himmelen. Godt inne i parkens hjerte, ser vi flytende bambushytter og det som ser ut til å være folk som vinker. Det må være vår destinasjon.
Vel møtt av familien, blir vi ledsaget over en knirkete plattform til en beskjeden hytte i vannet. Inne i hytta er alt helt enkelt: en hard madrass på gulvet, en like hard pute, og en enkel lyspære – som faktisk virker. Toalettet er på land, litt lenger oppe i åsen. Men enkelt eller ikke – det er et magisk sted, der livet er enkelt og alt naturen har å tilby er levende. Vannet er forfriskende, søtt, varmt og innbydende.
Her skal vi sjøsette kajakkene.
FJELLKLATRING: Til himmels i Thailand
- Ikke bruk for lang tid på å spise, maser Dave. - Jeg vil teste kajakkene deres og så padle litt. Sen ettermiddag en nemlig den beste tiden for å se de ”ville” lokale – kanskje et par gibbonaper, hornfugler eller en sjelden isfugl (king fisher).
Dave sluker maten, smyger elegant ned i kajakken og er borte. Med en god del mer trøbbel, vagling og snubling, følger vi etter. Det er ingen andre i nærheten. Vi glir enkelt og lydløst gjennom det rolige vannet, og Dave hvisker stille:
- Hyyysj, se der borte ved vannkanten. En utrolig sjelden Blue-Eared King Fisher.
Siden vi ikke er fugletittere, ville vi aldri ha visst navnet på denne vakre skapningen, langt mindre oppdaget den lille fuglen. Daves ører og øyne er overalt, og går ikke glipp av noe. Plutselig blir stillheten brutt av et høyt smell.
- Ikke vær bekymret, beroliger Dave oss. – Det er bambus som knekker i jungelen og en del apstreker på gang. Hør på gibbonapene som kaller på hverandre.
Kajakkene tar oss overalt. Den forheksede skogen kaller. Å klatre i subtropisk hete gjennom jungelen, over skarpe steiner, er ikke det enkleste. Men Dave holder tankene våre andre steder, siden hans overveldene kunnskap om jungelen og livet her holder oss beskjeftiget med nye oppdagelser.
Hva slags oppdagelser?
Omsider, på toppen er det tykk jungel og høye vegger av fjell så langt vi kan se.
Etter flere dagers padling er vi helt overraskende blitt de ivrigste fugletittere. Det føles surrealistisk; å krysse vann så stille at padleårene våre er de eneste bevegelsene i overflaten, mens vi passerer forkalkede steinformasjoner fra en annen verden. Det gir en helt ny mening til begrepet å ”være i naturen”.
ANDRE VANNVEIER:
- Rafting i Norge
SALT. Fra innsjøen i jungelen, drar vi til jungelen i sjøen. Fra nasjonalparken tar vi landveien til Phang Nga og videre til Koh Yao Noi (lille, lange øya), hvor den lokale kulturen blomstrer. Å bo i et lokalt hjem beriker oppholdet på en uforglemmelig måte. Her blir ”Sa wat di Kha” (hallo og velkommen) gjentatt om og om igjen. Wiwa og Wirote Rabumpang, vårt vertskap, er mer enn begeistret over å arrangere all verdens aktiviteter, fra midnattsfiske av blekksprut, til krabbefanging eller et besøk hos medisinmannen, for å se hvordan tigerbalsam lages. På kjøkkenet fyller aromatiske urter luften. Vi vil definitivt spise godt før vi drar av gårde for å utforske øyene. Ingen her snakker engelsk, så vår venn Tanya forklarer enkelt: Først mat, så sove, så kajakk. Fiske kommer senere.
På Ko Phak Bia blir kajakkene lastet ned med telt, mat og andre nødvendigheter.
- Wow, dette er annerledes enn å padle med en tom kajakk! Vår guide, kajakkinstruktør Trevor Wadsworth, får et kick av å være på “skikkelig” tur.
- Kom igjen, padle på. Alt vi trenger for de neste tre månedene må være om bord.
Så mange øyer, så mange små bukter og huler. Vi passerer James Bond-øya, dit alle turistene drar, men leter etter en litt mer privat strand. Flere timer senere finner vi en vakker, avsidesliggende og ensom bukt, og setter opp leiren.
- Vi kommer ikke engang til å trenge lommelyktene våre i natt, sider Trevor. – Det er fullmåne.
Men med fullmåne stiger også tidevannet. Så istedenfor å sove, sitter vi oppe og ser på vannet som kommer nærmere og nærmere.
- Ok, hvem vil ha første vakt?
Neste morgen, tørre, men trøtte, er det av gårde til mangrove-skogene.
- Det viktige her er å ikke miste de andre i gruppen, påpeker Trevor. – Med huler og gjennomganger overalt er det lett å padle seg bort. Det ??her mangler et ord tjukt der inne i mangrovene.
Inne i hulene virker det som steinene har et eget liv. Det er litt skummelt, likevel kreativt vakkert.
Wiwa ønsker oss velkommen hjem og forklarer umiddelbart at hun og mannen har arrangert blekksprutfisking og andre lokale aktiviteter. En samstemt gruppe ber om ”først litt mat og hvile, så blekksprut”.
- Ja, ja, men ved midnatt drar dere, pludrer Wiwa.
Så midnatt det blir.
Vel om bord i fiskebåten, med lampene tent, begynner fisket.
Sakte glir longtail-båten forbi fjellene. De skarpe lampene lyser opp havbunnen og tiltrekker blekkspruten. Dette er en ny opplevelse for oss som aldri har fisket blekksprut før. Vi kaster snøret i vannet, og ikke lenge etter skyter en lang, gråaktig skikkelse, som ligner mest på en klar plastpose, mot agnet og griper tak. Frits, som er ny i gamet, trekker til og sender blekkspruten flyvende om bord. Blekkspruten, som også er ny i gamet, bestemmer seg for at det er på tide med litt tåkelegging. Resultatet er en stor spray med blekk som dekker oss alle sammen. Fiskerne ler. De har lenge skjønt hva som kom til å skje, og jobbet på andre siden av båten.
Dagene går fort, og det er vanskelig å dra. Men til slutt er det på tide å si ‘Khawp khun kha’ (tusen takk) og Laa kawn (farvel).
MER OM THAILAND
TIL HOVEDSIDEN
|
