 |
| En av mange ikke-så-sjenerte havskilpadder sin svømmer rundt båten og nyter en deilig lunsj av små glassmaneter. Foto: Frits Meyst |
|
 |
| Gigantiske viftekoraller i store mengder pryder revene rundt Similian og Surin-øyene. Foto. Frits Meyst |
|
 |
| Selv om tsunamier har ødelagt mye, har fiskerne klart å reparere mesteparten av fiskebåtene og utstyret. Foto: Frits Meyst |
|
 |
| Uberørte, hvite sandstrender ligger spredt rundt på øyene, helt perfekt for en svømmetur (eller lur) om ettermiddagen. Foto: Frits Meyst |
|
 |
| Hjem, kjære hjem. Manfreds seilskute Lady C i Adaman-havet i Thailand. Foto: Frits Meyst |
|
 |
| Manfred er raskt overbord for å hente lunsj til grillen. Foto: Frits Meyst |
|
LES MER OM AKTIV FERIE
FLERE SAKER FRA THAILAND
Denne sunne, bayerske Sean Connery look-aliken har seilt jorden rundt de siste åtte årene. Alt han eier er om bord. Fotograf Frits Meyst og jeg møtte ham første gang på Tioman-øyene i Malaysia for ett år siden, da han var klar for å krysse Malakka-stredet, på vei mot Afrika. Men på et vis ble han sittende fast i Andaman-havet utenfor Thailand. Nå møter vi ham igjen, for tre ukers seiling rundt Similian- og Surin-øyene.
- Å seile i farvannet rundt Thailand er lettere enn mange andre steder. Utgiftene er lave sammenlignet med for eksempel Middelhavet, og det er masse folk her som vil være med på tur for å dykke eller seile. Jeg føler meg hjemme her, forteller Manfred.
VERDENS BESTE LAND Å SLAPPE AV I
Similian-øyene ligger omtrent 100 kilometer nordvest for Phuket. I 1982 ble dette 128 km2 store området erklært for marin nasjonalpark, for å motvirke det illegale og svært skadelige dynamittfisket. Det holdt også de store, kommersielle fiskebåtene i sjakk. Selv om det tar flere hundre år for døde koraller å vokse tilbake til sin opprinnelige størrelse, har denne trygge havnen for marineliv og resterende korall skapt en fargerik verden under vann. De siste årene er denne gruppen av ni små øyer (Similian kommer fra Malay-ordet sembilan, som betyr ni) blitt en av verdens ledende dykkersteder.
Med Lena, en ung kanadisk hippi-wannabe, som kokk og fokkeslask, setter vi seil. Vel, seiling er kanskje ikke det riktige uttrykket. Visst er det vind, men den kommer rett forfra, så med motoren på full gass brøyter vi oss gjennom de ikke helt små bølgene.
- Dette er de første rullende bølgene som varsler at monsuntiden er i anmarsj, forklarer Manfred. – Tre uker til, og dykkersesongen er over. Bølgene vil være for store, og øyene vil ligge isolert helt frem til oktober.
Han kaster to liner over bord, og håper å fange en stor, feit tunfisk eller makrell til middag. Med autopiloten til rors er det på tide å dra frem kartene og planlegge litt dykking. I løpet av natten stilner vinden, og tidlig neste morgen ankommer vi Koh Similan Huyong, bedre kjent som No1, i deilig vær og solskinn.
LES FLERE EKSOTISKE SAKER
Den østlige utkanten av Similian-øyene er dekker av harde korallhager i de grunne og skrånende revbankene ned til 30 meter. På noen av dykkerstedene reiser store korallhoder seg fra sjøbunnen. De er teppebelagt med myk-koraller, viftekoraller og store stimer av liten, tropisk fisk. Men det er på den vestlige siden av øygruppen, sammen med de nordlige og sydlige tuppene, du virkelig kan begynne å bli opphisset. Undervannsstrømmer snor seg rundt store granittsteiner formet som en serie broer, tunneler og gjennomfartsårer. Dette er mitt favorittsted, men litt vanskeligere for fotograf Frits å navigere i, der han skal klemme seg gjennom med kamera og to store blitser. Disse enorme steinene er tapetsert med fargerike myk-koraller. I kanalene mellom steinene vokser sjøvifter så store som tre meter i diameter – og det er så mange av dem at de er nesten umulig å svømme gjennom.
Kontrasten mellom øst og vest, og den varierte topografien under vann, er en av grunnene til at Similian-øyene er så populære. Hvert eneste dykk er forskjellig! I løpet av de neste dagene opplever vi et multifarget show der klovnefisk danser over sine anemoner, løvefisk (lionfish) glir gjennom korallene, og gapende murener sitter stille i sin lille sprekk av et hjem. Leopardhaien liker ikke undervanns-paparazzier og viser ham halen, men en havskilpadde med modell-ambisjoner veier opp for tapet. Denne høyt elskede skapningen svømmer rundt båten i over en time, leker med føttene våre og smiler – det er helt sant! – til kamera. To gigantiske djevelrokker dukker opp av alge- og planktonskyen ved Tachai Pinnacle, halvveis til Surin-øyene. Grasiøst vinker de med vingene og flyr over oss som stealth-fly før de forsvinner i det grumsete dypet.
SE DE EKSOTISKE BILDENE FRA ØYHOPPING I THAILAND
Surin-øyene består av fem øyer, omtrent 55 kilometer fra kysten av Thailand og fem kilometer fra marinegrensen mot Myanmar. Innen vi når øygruppen er båten raka for ferske grønnsaker og kjøtt. Manfred, som er mest vant til de bebodde øyene lenger sør, mener vi kan få kjøpt det på Surin-øyene. Det er tross alt grupper av Moken (sjøsigøynere) her, og nasjonalparkens hovedkvarter tilbyr overnatting.
Men det var ønsketenking!.
Et par båter hvitløk og noen løk er alt vi får tak i. Det virker ikke som sjøsigøynerne har for vane å dyrke noe som helst, så vi må ty til fiske. Mellom dykkene tar Manfred snorkel og harpun og jakter på lunsj, mens Frits kaster line (nesten på Manfred!). I mellomtiden tar Lena og jeg lettbåten inn til en øde strand og snorkler over revet, der vi ser et mylder av små fisk som spretter inn og ut av korallene. En skorpionfisk sitter stille på en korallbit og venter på at en matbit skal komme forbi. Vi ville gått glipp av ham om han ikke hadde blunket. Denne godt kamuflerte fisken har pigger som slipper en nervegift om du tråkker på dem. Resultatet er svært lite behagelig, og man kan bli veldig syk.
PÅ PADLETUR I SMILETS LAND
Snorkling er en av hovedattraksjonene på Surin-øyene, fordi revet mange steder har vokst helt opp til bare en meter under overflaten, og brakt marinelivet så mye nærmere snorklerne. Mens vi ligger og later oss i en hammock på dekk, ser vi den ene bråkete longtailbåten etter den andre på vi mot stranda for å slippe av horder av thailendere på dagstur. I selvlysende rosa redningsvester snorkler de bråkete over revet, men skorpionfisken har dratt for lenge siden.
Moken-landsbyen på Ko Surin Neua ble fullstendig ødelagt under tsunamien i 2004. Sigøynerne har gjenoppbygget hjemmene sine med internasjonal støtte, og barna kan nå gå på skolen og får enkle helsetjenester. Barna løper nakne rundt og leker med plastikkbøtter fylt med vann, eller hopper fra båtene som ligger for anker. Livet er primitivt, men en stadig strøm av turister gir dem en inntekstkilde. Mennene drar på øyturer i longtailbåter. Guttene, som er eksepsjonelle svømmere og fridykkere, jobber som snorkelguider for parken. Kvinnene lager siv-kurver og kunst som de selger til turistene.
Av de sju dykkene på Surin-øyene er Richelieu Rock vår favoritt. Bare markert med en liten bøye, kan man se tuppen av denne ensomme koralltoppen bare ved lavvann. Eneste problem er at i høysesong kommer alle liveaboard-båtene, med opptil 12 dykkere hver, og invaderer stedet. Men straks du er under vann er det fredelig. Boblelydene fra regulatoren er betryggende når strømmen fører oss rundt steinen. Blitsene går av ustanselig, så det virker som Frits har funnet sitt eldorado. Mer presist, han har funnet to murener som stikker hodet fotogent ut av en sprekk på en topp. Med munnen som åpner og lukker seg (for å få puste, ikke fordi de skal bite!), minner de mest om to gamle menn på en balkong, som kommenterer alt som skjer under dem. Og det er ikke lite. Livet på denne koralltoppen er så variert at du kan se et nytt show for hver kvadratmeter. Alt fra en fingerstor sjøhest til en 14 meter hvalhai passerer Richelieu Rock, naturens eget Imax Theatre.
TIL HOVEDSIDEN
LES FLERE SAKER FRA THAILAND
|
