 |
| Gjestehavnen i tettstedet Vesterø i Danmark er populær blant seilfolket. Hit kommer det flest nordmenn. Til havnen på andre siden av øya kommer flest svensker. FOTO: Claus Diseth |
|
 |
| Det er speilblankt hav, varm sol og masse plass: Velkommen til vakre Læsø, Nordens Mallorca. FOTO: Claus Diseth |
|
 |
| Kjeder du deg på stranden, kan du alltids bli med på tur med islandshester langs «Rønnerne» - de langgrunne strendene på Læsø. FOTO: Claus Diseth |
|
 |
| Læsø har en betydelig fiskeflåte og fiskerne selger gjerne av fangsten om du står tidlig nok opp om morgenen. FOTO: Claus Diseth |
|
 |
| Typisk taktekking på Læsø: Når taket lekker legges det på ny, tørket tang. Med tid og stunder blir taket relativt volumrikt. FOTO: Claus Diseth |
|
ALLE SAKER FRA DANMARK
Stående på dekk av fergen «Margrete Læsø», en og en halv time ut i Kattegat fra Fredrikshavn, ser du først ingenting, så ingenting – og plutselig ser du nesten hele den pannekakeflate øya. Og havbunn gjennom grønnklart vann.
Å gå i land på Læsø er som å komme til en annen tid. Ikke slik å forstå at de har utedass og mangler strøm og dannelse. Så vidt vi fikk kontrollert, var det lys på vannklosettene, og både kelnere og lokalbefolkning var forøvrig smilende høflige og genuint gjestmilde. Nei, det var noe med tempoet. Læsø er et sted hvor det er umulig å ha det travelt. Bortsett fra – muligens – om du blir sittende for lenge i fiskehavnen og smatte på en grønn kveldsbajer, og ønsker å rekke siste bordsetning på kroen. Muligens.
Men selvfølgelig rekker du aftensmat. Er været godt – og det er det som regel på Læsø, som faktisk har Nordens høyeste antall soldager i løpet av et år – kan du sette deg på en av fortausrestaurantene i fiskehavnen og nyte godt selskap, kanskje et glass hvitvin, og en fantastisk solnedgang.
SOLNEDGANGEN PÅ IBIZA ER TILSATT MUSIKK
Livet leves langsommere på Læsø. Slik heter det i turistbrosjyrene. Og slik er det. Tyskerne kaller øya for «Nordens Mallorca», men det må være av de få germanere som fortsatt ikke har invadert Balearene. For her finnes det ikke en overfylt strand, ikke en eneste nattklubb, ingen skrikende spillmaskiner og ingen «charterstripe» med alt for dyre T-skjorter, badeballer og «kjøttbullar» eller bratwurst, for den saks skyld. Kun et par lokale bakere, noen kroer, et par restauranter, milevis med hvite sandstrender – og noen få, rare hus med tang på taket. Tang, ja. Og saltsyderiet, selvfølgelig.
Allerede på 1100-tallet startet Læsøs innbyggere produksjon av salt, etter hvert i et tempo som må kalles industrielt. For å produsere salt,- kreves brensel – og gammeldanskene var så sugne på Læsø-saltet at i 1652 var det faktisk bom stopp. Det fantes nemlig ikke ett eneste tre igjen på øya til å fyre opp saltkarene med! Derfor også den særegne byggekulturen: De eldste husene har sterke innslag av vraktømmer fra havarerte seilskuter. Og takene er altså tekket med tang. Ikke fordi dette er verdens beste materiale til den slags. Men fordi det ikke fantes alternativer til å skaffe seg tak over hodet.
Vittige tunger hevder med pondus at det er to hovedårsaker til at det aldri vil komme noen revolusjon i Danmark: For det første regner det for mye, og det er umulig å være rebell med oppslått paraply. Nå gjelder ikke dette på Læsø med sin Norden-rekord i antall soldager. Men grunn nummer to er god nok: Ethvert tilløp til revolusjon skal nemlig være over før spisetid, for dansken vil ikke gå glipp av sin varme aftensmat. Eller morgenmad og frokost, skynder vi oss å tilføye. Selvfølgelig med glimt i øyet. På Læsø spiser man helst Jomfruhummer, som finnes i store mengder i farvannet rundt øya.
– Et aldeles glitrende sted å gjøre ingenting. Slik beskriver hotelleier og nordmann Trygve Natvig øya Læsø. Han kjøpte det gamle sjømannshjemmet «Havnebakken» i tettstedet Vesterø i 1997, har nennsomt renovert og omskapt stedet til hotell, og driver det på non profit-basis. Hæ?
– Jada. Målet er ikke å tjene penger, men å ha det godt. Og det klarer vi her på Læsø, forteller presten Natvig, og lurer på om vi vil ha en bajer til.
Siden vi skal på sykkeltur rundt øya – hvilket tilsynelatende er helt idiotisk siden bussene som går på kryss og tvers av Læsø er gratis – sier vi ja takk.
Det er selvfølgelig mye å ta seg til på Læsø, og vi nevner i fleng: Strandliv, sykkelturer, galleribesøk, restaurantbesøk, museumsbesøk. Og sånn. Øya er et eldorado for slaraffenliv, og for å lade batteriene – og et helvete på jord for de rastløse partyløvene. Læsø er med andre ord det perfekte oppholdssted for dyrking av ultimat latskap. Og dovenskap er en guds gave. Den skal bare administreres. Selvfølgelig formulert slik av en danske.
BESØK TRE LAND PÅ EN LANGHELG
|
