 |
| Langs veien mot Libya står bensinkannen stablet opp. Innholdet er ulovlig importert fra det billigere nabolandet, og selges til lokale tunisere. FOTO: Ronny Frimann |
|
 |
| Tre lure bensinselgere på grensen mot Libya. De tjerner 1 dinar per tiliterskanne med bensin de selger. Helt ulovlig, selvfølgelig. FOTO: Ronny Frimann |
|
 |
| Oliven er verdifulle og en viktig del av landbruket i Tunisia. De nye olivenene heter turister. FOTO: Torild Moland Krogsrud |
|
 |
| En eldre kvinne plukker og sorterer oliven for 15 dinarer dagen. De fleste olivenlunder er eid av familier. FOTO: Ronny Frimann |
|
 |
| Teppeland. Markedene i Tunisia bugner av vakre tepper, og den som er flink til å prute, kan få med et vakkert minne hjem. FOTO: Torild Moland Krogsrud |
|
ALLE SAKER FRA TUNISIA
Klemt mellom naboene Libya og Algerie prøver Tunisia å leve et balansert, moderne liv med en mer åpen, demokratisk og markedsorientert utvikling enn de fleste arabiske land. Og det med stort hell. Siden President Zine kom til makten i 1987 har brutto nasjonalprodukt gjennomsnittlig økt med 4,5 prosent i året.
Så da er det kanskje ikke overraskende at president Ben Ali er svært populær blant befolkningen. Om du synes det henger mange bilder av Kong Olav på gamle doer rundt omkring i Norge, ta deg en tur til Tunisia. Etter Nord-Koreas despot Kim Il Jung må Tunisias president være verdens mest opphengte og avbildede statsoverhode. Over avkuttede hoder på fiskemarkedet, bak stabler av ferske clementiner på grønnsakstorvet, i hotellresepsjoner, på kontorer og ganske sikkert i de fleste tunisiske hjem – henger et offisielt portrett av den avholdte presidenten.
President Ben Ali har egentlig bare videreført en linje som president Habis Bourguiba startet da han etablerte en ett-parti stat etter selvstendighet fra Frankrike i 1956. Bourguiba dominerte landet i 31 år, holdt islamistiske fundamentalister nede og etablerte rettigheter for kvinner som var uhørt i andre arabiske land.
- For 200 år siden, da beduiner virkelig var nomader, fikk du en kone for 10 kameler. I nord betalte de med sauer. Nå må du gi henne bil, en ring, et hus – åh, kvinner gjør livet vanskelig, sier Mohammed Meddeb med et smil. Han er presseansvarlig ved det tunisiske turistbyrået i Stockholm og viser ofte journalister og fotografer rundt i Tunisia.
SLIK LEVER BERBERE I TUNISIA
Sannheten er at Tunisia er i ferd med å bli en vestligorientert, moderne nasjon. Tunisia fjerner gradvis handelsbarrierene mot EU, øker privatiseringen, søker utenlandsk investeringskapital til landet og jobber aktivt for å redusere handelsunderskuddet. Helsevesenet er så moderne at flere europeiske byer, blant annet Manchester, har avtale om å sende pasienter til Tunisia. Forventet levealder har økt fra 67 år i 1984 til 73 år i 2004. Gjennomsnittlig inntekt økte fra 952 dinarer i 1986 til 3580 i 2004. Tre-fjerdedeler av befolkningen på 10 millioner betegnes som middelklasse, og rundt 80 prosent av tunisiske familier eier sitt eget hjem. Tunisia har en variert økonomi basert på hovedsakelig landbruk, gruvedrift, energi, tekstilindustri og i økende grad turisme. Oliven er en viktig del av landbruket.
- Oliven er big business i Tunisia, forteller Meddeb.
- Oliven er også grunnen til at de bygde verdens tredje største Colisseum ligger midt i ingenmannsland, i byen El Jem. Det var mange store olivenfarmer i området som betale mye skatt til romerne. Den gang da som nå var det pengene som talte.
De nye olivenene kommer fra Frankrike, Belgia, Tyskland og heter turister. Turisme er den nest største eksportartikkelen etter tekstilindustri. I 2006 besøkte over 6 millioner turister Tunisia – men bare rundt 16 000 av dem kom fra Norge. Over dobbelt så mange svensker og dansker reiser til Tunisia.
- Vi mener det er potensial for å få dobbelt så mange nordmenn til å reise til Tunisia, sier Tunisias Charge d’Affaires i Norge, Nehrou El Arbi.
Foreløpig er det golf, sol og bad, spa og kultur som frister nordmenn mest. Og for den som tar turen til Tunisia, er mye av den omtalte ”økonomien” lett å se fra et bilvindu. Overalt plukker kvinner oliven fra millioner av trær som bugner av svarte penger.
Lenger syd, nærmere grensen mot Libya, står bensinselgerne. Det er egentlig ulovlig å ”importere” bensin for egen regning fra Libya og selge den langs veien, men det virker stort sett som politiet ser gjennom fingrene, for businessen er ganske åpenlys. Stabler på stabler med gule, grønne og fargerike bensinkanner står oppstilt langs veikanten. Bak står gjerne en ung gutt og vifter med armene for å få deg til å stoppe.
- Jeg tjener 1 dinar per 10-liters kanne jeg selger, forteller syttenåringen Sami Amari. – På en dag kan jeg kanskje selge 10 kanner, så det blir omtrent 10 dinarer fortjeneste om dagen.
Om gutten da jobber sju dager i uka tjener han 70 dinarer uka eller 280 dinarer i måneden. Det nærmer seg faktisk minimumslønn i Tunisia – men så jobber han da også alle dager, hele dagen.
Ja, Tunisia er et land i fremgang mot en høyere levestandard. Men det er fortsatt en vei å gå. Fremtiden ligger i de unges hender. For trass i at man ofte ser bilde av gamle menn i fargerike klær fra Tunisia, er sannheten at Tunisia har en ung befolkning.
- Det er helt feil å portrettere Tunisia som et land med gamle folk. 25 prosent av befolkningen er under 14 år. Vi er en ung, moderne nasjon i vekst, sier El Arbi.
En vekst, om presiden Ben Ali får sin vilje, vil bringe et moderne Tunisia inn i det 21. århundret. Så kanskje han får fortsette å stå på butikkdisker og kommoder. For den som kan litt arabisk, er det nok en grunn til at president Zine El Abidine Ben Ali pryder alle vegger. På arabisk betyr nemlig Zine ”den vakre”.
Kilder: CNN, CIA, WHO og tunisiske myndigheter.
PIRATENES HOVEDSTAD
|
