TEKST: Marte Veimo
Publisert: 6.juli 2007 kl 10:00
Sist oppdatert: 6.juli 2007 kl 12:59 |
   |
| |
|
NB: Reisefakta er spesielt sårbart for endringer, så sjekk alltid alle fakta selv.
TRANSPORT: Net Travel Service arranger og skreddersyr opplegg i Mato Grosso. En ni-dagers tur i de tre økosystemene koster ca 12 600 kroner (fly ikke inkludert). To ulike firedagersturer koster fra 4630 kroner, eksklusive flybilletter. Net Travel Service arrangerer også en 17-dagers tur til Brasil kalt «Den store rundturen», hvor en uke brukes på de tre økosystemene i Mato Grosso. Pris er 23 900 kroner. (www.nettravel.no / www.brasilien.nu).
Største by i Mato Grosso er Cuiabá, dette er også det naturlige stedet å starte en reise i delstaten. Ønsker du å fly direkte dit, koster billettene tur/retur Oslo – Cuiabá fra cirka 8400 kroner. Det er daglige flyforbindelser mellom Ciuabá og de største byene i Brasil. Det går også fly mellom Ciuabá og Alta Floresta, men ikke hver dag, så sjekk ruten i god tid. Nattbuss er et alternativ på denne strekningen. Bussene er moderne og komfortable, men reisen tar 13 timer på svært humpete vei. Flere charterselskaper og ruteflyselskaper flyr til Brasil.
Ønsker du en rundreise i landet vil det nok være smart å kjøpe et Brasil-pass, som gir deg innenriksflygninger til svært gunstige priser om du har både inn- og utreisebillett fra Brasil. Kjøpes hos reisebyrå.
OVERNATTING: I Cuiabá og de andre større byene finnes det hoteller, men for å få mest mulig ut av opplevelsene bør du overnatte på en pousada – et lite hotell eller lodge, midt ute i naturen. ZINE travel overnattet på Pousada Piuval i Pantanal, 110 kilometer fra Cuiabá (www.pousadapiuval.com.br/instalacoes.htm). I Alta Floresta lå vi på Cristalino River Lodge ute i regnskogen (www.cristalinolodge.com.br).
AKTIVITETER: Om du arrangerer turen på egenhånd vil du garantert få mest ut av et opphold i Mato Grosso ved å alliere deg med en lokal turoperatør. Både overnatting og safariturer kan bestilles hos lokale reiseoperatører som også arrangerer all transport (for eksempel til og fra flyplassen). ZINE travel var med turoperatøren Natureco (www.natureco.com.br).
BESTE TID: Den tørre sesongen fra april/mail til september/oktober er best for å oppleve mest dyreliv i Pantanal. Fuglekikkere bør sikte seg mot perioden fra juli til og med september. Vil du fiske har du større fangstmuligheter i den første delen av den tørre sesongen (april/mai). I november og desember kryper gradestokken gjerne over 40 grader, og flere pousadaer holder stengt.
KLIMAKALKULATOR: Det er langt til Cuiabá – en person står for utslipp av 3887 kilo C02 tur/retur Oslo. Dette kan du kompensere for ved å kjøpe klimapass til kroner 746 på www.mittklima.no.
|
| |
|
UDs landsider. Oppdatert informasjon om alle land i verden, kontaktinfo til ambassader og generelle reiseråd.
CIA Factbook. Amerikansk etteretnings websider. Verdens beste nettsted på oppdaterte fakta om land.
Vaksiner. Folkehelseinstituttets sider om vaksiner i hele verden.
|
| |
Hovedstad: Brasilia (ca. 2,1 mill innbyggere)
Areal: 8 511 965 km2
Befolkning: Ca. 190 millioner (juli 2007). 50% europeiske utvandrere.
Språk: Portugisisk. Få kan engelsk, og fransk snakkes sporadisk.
Tidssone: Brasil deles inn i tre tidssoner. Øst og nord, de vestlige og de mest vestlige delene, har tidssoner som ligger henholdsvis 4, 5 og 6 timer bak Norge ved normaltid.
Visum: Nordmenn trenger ikke visum for opphold i inntil 90 dager.
Valuta: Real. Kredittkort blir godtatt de fleste steder i Brasil.
Vaksine: Ja, vaksine(r) er å anbefale for reise til Brasil.
Klima: Sør-Brasil har et subtropisk klima, mens resten av landet tilhører den tropiske klimasone. De fleste steder i Brasil har en årlig nedbør på ca 1500 mm. Men Brasils tørketider varer lenger og lenger ettersom hvor langt øst man kommer. Høylandet har lavere temperatur enn ved kysten.
Beste tid å reise: Vinteren i Brasil brer seg fra juni til august, og sommeren fra desember til februar. Det er liten variasjon i årstidene, bortsett fra i det sørlige Brasil. Men på feriestedene i sommermånedene skyter prisene i været, og man må slåss for en plass på stranda.
Religion: 75% katolikker, 10% protestanter. |
|
 |
| Det er kun en vei som går gjennom Pantanal. Båt, hest og fly er alternative ankomstmidler. FOTO: Marte Veimo |
|
 |
| På ridetur i Pantanal. FOTO: Marte Veimo |
|
 |
| Det myldrer av den sør-amerikanske alligatoren, caiman, i Pantanal. FOTO: Marte Veimo |
|
 |
| Det 86 meter høye vannfallet Véu de Noiva er blant de mange vakre synene i nasjonalparken Chapada dos Guimarães i Brasil. FOTO: Marte Veimo |
|
 |
| Amazonas-guiden lytter, ser, sikter - og treffer med kikkerten. FOTO: Marte Veimo |
|
 |
| Amazonas er verdens største regnskog. FOTO: Marte Veimo |
|
 |
| I Amazons er det fare for å ikke se skogen for bare trær. Her gror det i alle retninger. FOTO: Marte Veimo |
|
ALLE SAKER FRA BRASIL
«La det skje» sa Gud og slet en stor bit av det afrikanske kontinentet - for så å smelle det sammen med det amerikanske. En gedigen sjø ble dannet, før den rant over og forsvant da fjellene sakte, men sikkert reiste seg som en følge av kræsjeffekten. Det var sikkert dagens opplevelseshungrige og effektive turister han tenkte på da han lagde Mato Grosso. Her er tre økosystemer på ett brett: regnskog i nord, høyland med fjell og savanne i midten og våtmark i sør.
Våtmark. Ordet gir ikke annen gjenklang enn lyden av gummistøvler som surkler og smeller i ei myr. Men det var før vi var i Pantanal. For her, midt på det søramerikanske kontinentet - sør for Amazonas og øst for Andesfjellene, ligger et av klodens best bevarte naturhemmeligheter. Verdens største innlandsdelta strekker seg over 230 000 kvadratkilometer i Brasil, Bolivia og Paraguay. Og det er spektakulært: Her er nærmere 700 fuglesorter, 325 fiskeslag, 110 ulike pattedyr og 50 slag reptiler – for ikke å glemme de 1500 plantesortene. Her er masse stort, større og størst: Elvegrisen er verdens største gnager, her er verdens største tapir, verdens største stork og verdens største papegøye. I den sørlige delen av Pantanal lever anacondaer og jaguarer. Skjønt du får ingen jaguargaranti. Men caimaner kan garanteres – i mengder. To øyne og en skalp sees i alle vannoverflater. Om det da ikke er ettermiddag og den søramerikanske alligatoren har krabbet opp på land for å kose seg i solen.
KAPP VERDE: TURISME ELLER SKILPADDER?
Årlige oversvømmelser fører til at vannet stiger mange meter. Hit renner nok vann fra Andesfjellene i vest og det sentralbrasilianske platået i nord til å dekke et område fem ganger så stort som Pantanal. For så å synke igjen. Både folk og dyr må tilpasse seg vannets rytme, og denne syklusen fører til enorme variasjoner i flora og fauna fra årstid til årstid. Regnsesongen starter i oktober-november, og når et første klimaks i januar, og deretter vanligvis et nytt maksimum i april. Tørkesesongen starter i juni, og Pantanal er på sitt tørreste i september. Da er det så tørt at dyrene tørster. Før vannet nok en gang kommer i overflod.
Vi sitter på hver vår hest. Med vann til buken. En liten Cessna har brakt oss ut til Carandá lodge. Midt ute i myra. Små, blå, hvite og gule blomster vokser under oss. Fargerike og kvitrende fugler flyr over oss. Av og til gjør hestene kraftige byks som vitner om at vi ikke ser alt det som lever under oss i vannet. Heldigvis. Vi binder hestene og fortsetter til fots i skogen hvor vi har fast grunn under føttene.
– Pantanal er egentlig et mer komplekst biosystem enn et økosystem, forklarer Munir Nasr, som driver den lokale turoperatøren Natureco. Området er også preget av noe regnskog. Guiden går først med jungelkniv og rydder vei. Vi får beskjed om å holde avstand til alligatoren vi skimter i dammen ved siden av.
- Den har barn, hvisker guiden. Sorte og brune apekatter er nysgjerrige på oss og klatrer nedover i de skyhøye trærne.
TREKKING I ANDESFJELLENE
I midten av Mato Grosso ligger høylandet med majestetiske fjell og klippeformasjoner hvor vannet samles opp for så å sendes med elvene ned til Pantanal. I det sentralbrasilianske platået illustrerer fjellformasjoner fra ulike geologiske perioder landskapets historie. Fossiler og spor etter dinosaurus finnes det mange av. Det mest populære turistmålet i fjellene er nasjonalparken Chapada dos Guimarães med grotter og store fossefall. Botanikernes paradis finnes i Cerrado. 4000 av Brasils 10 000 plantesorter gror her og bare her.
På andre siden av fjellene, på nordsiden, er vi igjen nede i lavlandet, i Alta Floresta. Her er omgivelsene annerledes og luftfuktigheten høyere. Vi er i det sørlige Amazonas. I den mystiske, men fascinerende regnskogen. En båt har tatt oss med ut til Cristalino River Lodge. En beskjeden, men gjestmild lodge midt inne i regnskogen. Direktør Vitoria Da Riva Carvalho ønsker velkommen. Dette er den lille, 61-år gamle kvinnens revir. Bokstavelig talt.
– Jeg drømte om å jobbe for å bevare naturen, og samtidig drive bussiness, forteller hun. Og startet med økoturisme. Hun verner frivillig 12 000 hektar av sine arvede landområder. Vitorias visjon er å få flere lokale til å forstå at det finnes andre måter å leve av skogen på enn å hogge den. Illegal hogst er den største trusselen mot et av verdens største økosystemer. Avskogingen skjer sørfra, og Vitorias eiendom ligger midt i denne såkalte «avskogingsbuen».
LES OM CRISTALINO RIVER LODGE OG ANDRE ØKOHOTELL VERDEN OVER
Vitoria er ikke den eneste handlekraftige og målbevisste landeieren i Brasil. I et land hvor myndighetene ikke har klart å innføre virkningsfulle naturvernlover, tar innbyggerne skjeen i egen hånd. Rundt 600 privatpersoner og organisasjoner verner frivillig privat eiendom. Nærmere 500 000 hektar er registrert som Private Natural Heritage Reserve. Eneste lovlige aktivitet i disse områdene er forskning, utdanning og økoturisme.
På Cristalino River Lodge kommer elektrisiteten fra solcellepanel. Og er påslått kun til lunsj og middag. Palmeblader er duken på bordet. Avfall resirkuleres, og det som ikke kan gjøre gjennytte på lodgen fraktes ut med båt. Vitoria vil at de besøkende skal lære noe om området.
– Kunnskap om regnskogen er viktig for å få best mulig utbytte av oppholdet her, mener Vitoria. Derfor får alle en kort innføring i skogens hemmeligheter i lodgens bibliotek når de kommer.
Det heftige regnet har gitt seg og vi våger oss ut på en av stiene i skogen. Fra oven ser Amazonas ut som et tett, vilt og grønt teppe. Fra innsiden er det mystisk, fuktig og mørkt med enkelte lysskjær som slipper igjennom. Det er lyder. Udefinerbar sus. Og apekatter og fugler som skriker og skravler. Guiden stopper. Lytter. Myser. Og treffer det han vil treffe på første forsøk med kikkerten. Trærne har røtter som vokser langt og i alle retninger, noen trestammer er nesten like store som hus, andre tresorter kan bli over 50 meter høye. Noen har legende egenskaper.
– Legg enden av pinnen mot tungen, sier guiden og rekker meg en kvist. Jeg gjør som han sier. Like etter er tungespissen borte.
– Bedøvelse, ler han. Neste smaksprøve er et blad som skal tygges for så å spyttes ut. Det skal hjelpe mot malaria og dårlig mage.
Bedøvelsen går over i det guiden gir fra seg en skremt lyd, kaster fra seg kikkertstativet og slenger seg bakover. Han stirrer på noe foran seg. Det er ikke lett å få øye på. Den finmønstrede mosaikken i skinnet på den går nesten i ett med bakken.
– Bushmaster, hvisker guiden. Han er plutselig blankere i pannen og kjappere i pusten. Dette er visst ingen hyggelig skapning å møte på nært hold - inne i skogen, langt fra ambulanser og sykehus. Når guiden puster normalt igjen, blir «fang en slange»-planen lagt: Noen holder øye med den om den skulle bevege seg, andre drar til lodgen for å hente forsterkninger og utstyr. Vitoria hører om slangen. Hun beordrer den på sitt bord. Helst levende, men hvis det ikke går, skal den dø.
– Jeg liker ikke å gjøre inngrep, men jeg kan ikke ha en livsfarlig slange liggende på stien så nærme lodgen, sier hun. Og direktøren får det som hun vil. Etter en kort og intens kamp mellom menn med lange staur og en fresende slange havner hele det over to meter lange dyret oppi plastikkdunken. Lokket kommer på i fantomfart. Stien frem til det 50-meter høye utsiktstårnet er igjen åpen for trafikk.
Dagen etter glir båtene våre ut på elven fra Cristalino. Med en plastikkdunk ekstra i bagasjen. Bushmasteren skal få leve videre på et institutt i São Paulo. Blant annet for å produsere motgift til neste mann - som kanskje er uheldig og tar et skritt for mye.
DER BJØRNENE LUSKER
|
