 |
| - Det er vakkert, fastslår John Comer (60), uten å gjøre det klart om han mener sitt eget kunstverk eller Big Sur. Trolig begge deler. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Amerikanerne klager over dyrt drivstoff, men for en nordmann blir 50 cent literen svært billig. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Midt i Big Sur møtte vi tilfeldigvis en syklist med norsk flagg. Johnny Berg synes USAs vestkyst tar seg best ut fra sykkelsetet. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Etter mange mil bak rattet, smaker det godt med en skikkelig amerikansk burger. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| En biltur opp Highway 1 i USA er en opplevelse for livet. - On the road again, just can't wait to get on the road again.... Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Santa Cruz regnes som surferhovedstaden i California. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Ingen biltur langs vestkysten av USA er komplett uten en stopp ved Golden Gate i San Francisco. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| I Napa Valley kan du blant annet smake på vinen til filmprodusent Francis Ford Coppola, laget på hans Rubicon Estate. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Lengst nord i California blir bilen omtrent som en fyrstikkeske sammenlignet med de gigantiske Redwood-trærne. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Det er noe mystisk ved å kjøre gjennom Redwood-skogen. Foto: Runar Larsen |
|
TUREN BEGYNNER HER:
- Sært og sexy i Santa Monica. Se bildene!
Bilen går i sneglefart på en liten vei som klamrer seg til kanten av et stup, helt vest i California. Nedenfor slår bølgene inn over enorme steiner, formet av vannets kjærtegn gjennom tusener av år.
- Denne delen av California representerer rene kultursjokket sammenlignet med den urbane jungelen i Los Angeles, sier John Comer (60), en solbrun maler med langt hår.
PÅ SEGWAY I USA
- Vi har "segsy legs"!
Han er i ferd med å kopiere den dramatiske naturen over på lerretet. Helt ytterst på bergknausen står Comers gamle varebil parkert. Bilister med hastverk skynder seg forbi langs Highway 1. Selv har Comer har funnet roen og inspirasjon i havet i vest.
- Vi lever i en verden full av kultur. Men samtidig glemmer vi å lytte til naturen. Den snakker alltid til deg, om du er i ørkenen eller ute på havet, filosoferer han. - Det er vakkert, fastslår Comer – uten å gjøre det klart om han referer til sitt eget mesterverk eller naturen.
Sannsynligvis til begge deler.
USA er kjent for å ha verdens beste veinett. Det er ingen sak å kjøre flere hundre mil på femfelts motorveier hvor trafikken går i hundre – og gjerne mer. Problemet er at slike veier blir mer transportetapper enn opplevelser. Og dermed ikke ideelle når misjonen er å finne essensen av California.
Det er derimot den vidunderlige og sangomsuste Highway 1, som snor seg fra Los Angeles i Sør til San Francisco i nord, eller omvendt om du vil. Mange fortsetter ruten videre nordover, gjennom ukjente Oregon til musikkeldoradoet Seattle.
LEI AV BILKJØRING?
- Ta toget gjennom Sibir. Les mer!
Denne gangen holder den klassiske ruten fra LA til grensen mot Oregon.
I starten dominerer lange sandstrender utsikten mot vest. Badenymfer og surfere ligger på sanda. Noen venter på brunfargen, andre på den perfekte bølgen. Et par timer nord for Santa Monica svinger vi av mot kystvei nummer 1 fra den større og raskere Highway 101. Veien dreier vestover – så langt mot havet som det er mulig å komme. Fartsgrensen er ofte så lav som 30 kilometer i timen. Ikke at det er mulig å kjøre spesielt raskere; det virker nærmest som veien går i spiraler.
”Verdens ansikt som skaperen mente at det skulle se ut”. Slik beskrev forfatteren Henry Miller famøse Big Sur. Han var ikke alene om å bli forhekset av dette veistrekket. Uten et eneste trafikklys mellom byen San Luis Obispo i sør og Carmel 240 kilometer lenger nord, er stjernene og månen den eneste gatebelysningen etter at sola har gått ned. Men for all del; dersom du en gang skal kjøre denne veien så gjør det i dagslys.
LES MANGE FLERE SAKER FRA USA HER
Eller ta sykkelen fatt. Hvert år tråkker omkring 2 000 syklister mellom Seattle i Washington til Los Angeles i California. Vi passerer stadig målbevisste hardhauser på tohjulinger i begge retninger. Så oppdager vi en kar med norsk flagg på ryggen. Det er grunn nok til å stoppe.
- USA på fra sykkelsetet er helt ubeskrivelig, peser Johnny Berg (37).
Den slitne syklisten viser seg å komme fra Bergen. Nå er han midt inne i sitt livs eventyr langs landeveien i California.
- Jeg har kjørt samme rute med bil flere ganger. Det er spektakulært i seg selv. Men fra sykkelsetet kommer du tettere både på naturen og menneskene som bor her, synes Berg og sammenligner Californias vestkyst med Vestlandet i Norge.
- Noe av det mest overveldende ligger oppe i Redwoodskogene helt nord i California, lover den spreke 37-åringen før han tråkker videre.
Highway 1 ble klar først i 1937 – 20 år etter at veiarbeidet tok til. Hele ti millioner dollar ble brukt på jobben, nesten ni millioner mer enn man hadde beregnet. På 1950 og 60-tallet ble Big Sur en favoritt blant Beatgenerasjonens forfatterspirer. Henry Miller og Jack Kerouac fant så mye inspirasjon i området at begge faktisk har utgivelser som inkluderer navnet Big Sur. I dag er det lett å se hvorfor litterære mesterverk ble skapt her.
”Just can’t wait to get on the road again”, synger Willy Nelson fra stereoanlegget. Det er på tide å fortsette nordover. Ikke at det er noen nedtur. Big Sur er bare en liten del av Highway 1. Neste stopp er Santa Cruz. Surfernes Mekka. Allerede i utkanten av byen, er det tydelig å se hva som opptar folket her oppe. Nesten hver eneste bil har et surfebrett på taket.
- This is surf city, man, sier Garrett McCown (23) – stereotypen på en surfer i egen person.
Garrett har funnet lykken i Santa Cruz. Eller rettere sagt de perfekte bølgene.
- Ingen dag er fullstendig uten en tur i vannet. Surfere fra hele verden kommer hit for å oppleve de fantastiske bølgene som bryter utenfor stranda, forklarer 23-åringen.
HIPPIENES EVIGE DRØM
- I San Francisco. Les mer!
Andre, som er hakket tøffere, søker spenning på steder det formodentlig lukter havari og katastrofe av. Det er skummelt nok å liste seg ytterst på The Lighthouse Point og se ned i en fråde av hvit skum. Ut kommer unge menn på brett. De leker med livet, men har ferdigheter nok til å mestre leken. Bølgen smeller i bergveggen, mens gutta surfer forbi og inn på trygg grunn.
Det går som regel bra.
Nord for Santa Cruz går Highway 1 litt inn i landet før den igjen finner kysten ved San Francisco. Ferden går over Golden Gate. Er dette verdens mest berømte bro? Kanskje ingen vakker konstruksjon, men et snev av ærefrykt føyer seg inn i et allerede imponert sinn i det vi kjører over på motsatt side. Veien går videre nordvest, men vi forandrer retning og kjører østover. Ingen tur til California er fullkommen uten en tur innom Napa Valley. Det tørre og varme klimaet gir grobunn til noen av kontinentets ypperste vingårder. Lettere presset for tid smaker vi på nytappede rødviner – spytter ut vesken og nyter smaken. Og tenker at det hadde vært perfekt om bilen havarerte akkurat her.
PÅ RANCH MED DIRTY HARRY
- Sjekk inn hos Clint Eastwood.
Det gjør den ikke. Dessuten ligger store deler av staten California foran oss. Vinflasker fra Francis Ford Coppolas egen vingård kjøpes inn. De skal vi nyte ved veis ende. Tanken er full av bensin til fem kroner literen, og et par flasker vin godt lagret i bagasjerommet. Napa Valley forsvinner i bakspeilet, mens Stillehavet igjen glimrer foran oss. Vi holder oss til kysten i timevis. Henry Millers beskrivelse blir stadig mer passende.
Mektig hav i vest, mektig vegetasjon i øst. Ved siden av det uendelige havet føler vi oss små. Snart går følelsen over til en fysisk tilstand som miniatyr. Lengst nord i California svinger vi innover i landet og slukes av enorme trær. Avenue of Giants består av utallig redwood-trær, en tresort som troner over det aller meste. Bilen ser ut som en fyrstikkeske med hjul i det vi triller mellom trestammer digre som hus. For å understreke poenget har vittige sjeler til alt overmål laget tunnel gjennom et av trærne.
”Det er vanskelig å være ydmyk når man er så stor som jeg”, sa Muhammed Ali en gang, kledelig beskjedent. Bilen kjøres gjennom treet til ære for fotografen. Selv bøyer jeg meg for trærne, ydmykt. Jeg er tross alt en miniatyrfigur i gigantens land.
TIL HOVEDSIDEN
|
