 |
| Skal det være en edderkopp til lunsj? Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Gatekjøkken med litt alternativt; helstekt spurv, biller, edderkopper og masse andre småkryp. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Konseptet "helstekt fugl" får plutselig en litt ny mening når den serveres med nebb og klør. Foto: Runar Larsen |
|
 |
| Årlig ender 65 millioner marsvin på tallerkener i Peru. Foto: wikimedia |
|
 |
| Før vi hevder at det spises mye rart i utlandet, er det kanskje lurt å se på våre egne mattradisjoner. Både smalahove og lutefisk vil garantert fortone seg som mer enn eksotisk for mange. Foto: wikimedia |
|
 |
| Marsvin er en delikatesse, og ser riktig godt ut når den er riktig tilberedt. FOTO: Runar Larsen |
|
LES MER OM MAT OG DRIKKE HER!
BLI ABONNENT PÅ ZINE TRAVEL
På hjemmebane har vi nordmenn generelt et konservativt kosthold. Tror vi i alle fall selv. Derfor lar vi oss forholdsvis lett begeistre av såkalt eksotisk mat så fort vi har satt beina på utenlandsk jord. Franskmenns froskelår, japanernes sushi og alskens indisk mat med uidentifisert kjøttinnhold har raskt blitt akseptert som spiseverdig.
Men selv den minst kresne tunge vil møte utfordringer dersom man velger å forholde seg lojal til et mål om å prøve all mat som serveres, uansett grad av tradisjonell spiselighet. De aller fleste som har vært i Asia, vet at lokalbefolkningen ofte spiser alt som kan krype eller gå. For oss holder det som regel å ta frityrstekte skorpioner, edderkopper eller biller i øyesyn, forevige herligheten med et trykk på kameraet og grøsse over de fremmede skikkene i ettertid.
KLISSETE ATTRAKSJON
- Er dette verdens ekleste severdighet?
Det var i alle fall utgangspunktet mitt første gang en gateselger fra Kambodsja presset fatet med frityrstekte taranteller opp mot ansiktet mitt.
- Very good, gliser mannen og biter av bakparten på den hårete skapningen for å understreke at vi vitterlig snakker om en delikatesse.
Asiatiske marked bugner over at visuelle så vel som duftende inntrykk. Beruset av atmosfæren på det sentrale markedet i hovedstaden Phnom Penh, tar jeg en spontan avgjørelse om å kjøpe en pose edderkopper. Like naturlig som vi kjøper smågodt fra Narvesen, har jeg ervervet meg et halvt dusin med helsprø snacks. Inspirert av min åpenbare skepsis og det som må ha vært en overraskende handel, gjør selgeren sitt beste for at jeg skal spise edderkoppen.
- Du må spise alt. Beina smaker best, forklarer han ivrig.
LES MER OM EKSOTISKE REISER HER!
Så knekker jeg av et bein og forsøker å tenke på potetgull, forberedt på umiddelbar uro i mageregionen. Den lar vente på seg. Sannelig smakte det ikke så ille! Jeg tar fatt på resten av den beinløse krabaten samtidig som jeg skremmer meg selv ved å spørre om resten av insektene han har til salgs.
- Dette er skorpion. Ikke giftig, sier mannen som ser sitt snitt til å lure på meg mer utradisjonell kost.
I rask rekkefølge presenterer han meg for en pakke med et par biller, skorpioner, gresshopper og kakerlakker. Av assortimentet gjenstår det faktisk bare en uprøvd type.
- Hva dette er? Spurv. Kjempegodt, lyder salgstrikset som jeg selvsagt biter på.
Skjønt, en kjapp vareprøve viser at spurv ikke er å anbefale. Den vesle fuglen er stekt i sin helhet, men jeg kan ikke finne kjøttstykker av noen som helst substans.
- Du må spise hele fuglen. Med nebb og klør, sier selgeren.
Jeg bestemmer meg for at posen min inneholder nok godbiter, og takker for handelen.
Jeg vet ikke hvor næringsrik den kulinariske opplevelsen var, men spiselig var insektene så absolutt. Med bind for øyene er jeg sikker på at gresshoppen stekt i smakfull soyasaus lett kan blitt forvekslet med en neve potetgull. Men dem som mener mat skal være en fryd for øyet så vel som ganen, må nok holde seg langt unna mellommåltid med knasende insekt.
SLIK UNNGÅR DU KULTURTABBENE
... ikke vis føttene, og andre tips!
I jakten på spesiell mat finnes det likevel mer appetittvekkelige muligheter. Under en fjellvandring i Peru ble jeg en gang servert noe som ved første øyekast kunne se ut som kylling. De små klørne og ikke minst lange fortenner avslørte imidlertid raskt at dette var noe annet. Samtidig som jeg forsøkte å gjette meg fram til hva vi var i ferd med å spise, hvinte en familie marsvin rundt oss på det skitne gulvet.
- De kan være støvkoster også, sa vertinnen og la til at marsvin også i Peru regnes som kjæledyr.
- Men den viktigste funksjonen er på middagsfatet, skjøt mannen i huset til og ønsket velbekomme.
Mitt reisefølge hadde opplagt nok vokst opp med marsvin som kjæledyr hjemme i Europa, og mistet naturligvis nok appetitten umiddelbart. For dem som hadde et mer avslappet forhold til de lodne vesen, ble måltidet en delikatesse uten sidestykke.
- Bare si ifra om dere vil ha mer, var signalet fra kokken etter at de små beina var spist fri for kjøtt.
Da ble det plutselig musestille i det hjørnet av rommet hvor et titalls marsvin hadde virvlet rundt bare sekunder tidligere.
HAR DU ET GODT REISETIPS?
- Send det inn og vinn flotte premier.
Det finnes uttallige eksempler av matvaner som får nordmenn til å rynke på nesa. I kina spiser de som kjent hund, mens katt, reptiler og selv levende sjømat er daglig kost i mange land. Sauepenis knaskes i Mongolia, okstetestikler regnes som en delikatesse i Spania. Samtidig er det lurt å huske at vårt eget matfat ikke er representativt for hele verden. For mange nasjonaliteter vil helt sikkert ei brødskive med geitost fortone seg like merkelig som vår skepsis til kakerlakker og skorpioner.
Det skader ikke å prøve.
TIL HOVEDSIDEN
|
